Mens jeg leser så blir jeg så forbauset over hvor selvsagt en del ting er blant forskere og fagfolk, når mye av det som er selvsagt for dem fortsatt er gjenstand for "jeg velger å tro det som passer meg". Jeg har lest så mye forskjellig dette året, at jeg får ikke laget noe konkret liste over dette her, men jeg ville dele min frustrasjon. Det gjelder gjerne enkle ting å få ut til folket, som f.eks at å ta Folat i starten av svangerskapet faktisk kan forebygge utviklingsforstyrrelse (http://no.wikipedia.org/wiki/Ryggmargsbrokk), eller at giftstoffer som tobakk og alkohol kan forårsake ganske små skader i hjernen. Heldigvis har det allment kjent og godtatt at man ikke skal drikke under svangerskapet, men det kom lovlig sent.
"I århundrer har man mistenkt at alkohol var fosterskadelig. I Bibelen, i Det gamle testamentet (Dommerne 13, 3-4), står det: "Jeg vet du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. Nå må du akte deg så du ikke drikker vin eller spiser noe urent."I den jødiske Talmud står det: Den som nyter berusende drikk, vil få underlige barn."
Alvik og Dalen i HJERNE OG ATFERD, Gjærum og Ellerstsen red.
Dommernes bok er vel fra rundt tusen år før Kristus, kanskje mindre, men det er da uansett til ettertanke at det ikke før i 1985 ble nasjonalt opplyst at man burde avstå helt fra alkohol under svangerskapet. I løpet av den 5-års perioden de drev opplysningskampanjen om dette halverte alkoholforbruken seg blant gravide i Oslo.
Hvis opplysninger om hva som er viktig bare blir i fagmiljøene, hva er da vitsen med å forske?
Jeg finner det litt rart at gravide som ønsker å være føre var og tar forehåndsregler mens de er gravide, skal kalles hysteriske. Igjen, forskning viser at fosterlivet har mye mer å si for resten av livet enn man kanskje tenker seg.
Jeg vet at mye forandrer seg innen forskningen, men det virker som om det er mest synsing/ hear-say som faktisk kommer ut og diskuteres blant folket..
