Hvorfor opplyses ikke folket?

Mens jeg leser så blir jeg så forbauset over hvor selvsagt en del ting er blant forskere og fagfolk, når mye av det som er selvsagt for dem fortsatt er gjenstand for "jeg velger å tro det som passer meg". Jeg har lest så mye forskjellig dette året, at jeg får ikke laget noe konkret liste over dette her, men jeg ville dele min frustrasjon. Det gjelder gjerne enkle ting å få ut til folket, som f.eks at å ta Folat i starten av svangerskapet faktisk kan forebygge utviklingsforstyrrelse (http://no.wikipedia.org/wiki/Ryggmargsbrokk), eller at giftstoffer som tobakk og alkohol kan forårsake ganske små skader i hjernen. Heldigvis har det allment kjent og godtatt at man ikke skal drikke under svangerskapet, men det kom lovlig sent.


"I århundrer har man mistenkt at alkohol var fosterskadelig. I Bibelen, i Det gamle testamentet (Dommerne 13, 3-4), står det: "Jeg vet du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. Nå må du akte deg så du ikke drikker vin eller spiser noe urent."I den jødiske Talmud står det: Den som nyter berusende drikk, vil få underlige barn."      
                                                  Alvik og Dalen i  HJERNE OG ATFERD, Gjærum og Ellerstsen red.

Dommernes bok er vel fra rundt tusen år før Kristus, kanskje mindre, men det er da uansett til ettertanke at det ikke før i 1985 ble nasjonalt opplyst at man burde avstå helt fra alkohol under svangerskapet. I løpet av den 5-års perioden de drev opplysningskampanjen om dette halverte alkoholforbruken seg blant gravide i Oslo.

Hvis opplysninger om hva som er viktig bare blir i fagmiljøene, hva er da vitsen med å forske?

Jeg finner det litt rart at gravide som ønsker å være føre var og tar forehåndsregler mens de er gravide, skal kalles hysteriske. Igjen, forskning viser at fosterlivet har mye mer å si for resten av livet enn man kanskje tenker seg.

Jeg vet at mye forandrer seg innen forskningen, men det virker som om det er mest synsing/ hear-say som faktisk kommer ut og diskuteres blant folket..

Trassalder?

Fra Kari Killén "barndommen varer i generasjoner" 2007, s. 154

"Trassalder er en betegnelse som verken hjelper barn eller foreldre. Det handler dessuten om noe annet enn trass. Det handler om barns behov for å utforske og mestre. Det handler om barn som utvikler seg i retning av selvstendighet og uavhengighet. Barn har en medfødt nysgjerrighet. De vil undersøke alt som er innen rekkevidde. De må undersøke. Hvordan skulle de ellers lære om verden og livet? Det er frustrerende ikke å få lov til å utforske og derfor ikke mestre. Barns selvstendighetstrang må ses på som en gave, som Jesper Juul uttrykker det (Juul 2006). Men det tar tid å sette seg ned med et barn å la det utforske."

hmm, det er kanskje lettere sagt enn gjort det der.. Det er slitsomt å kjempe kamp etter kamp, ofte om helt uforståelige problemer. Men med dette avsnittets budskap i minne, må vi kanskje gå enda mer inn i oss selv om foreldre/voksenrollen, og ta den delen av ansvaret som vi faktisk har i samspill med et lite barn. Det er nemlig slik at et lite barn har aldri ansvar. Det er alltid vi, de voksne, som har ansvaret. Da må vi også ta ansvaret for å hjelpe barnet å takle de mange sterke følelsene som er knyttet til utvikle en helt egen personlighet.

Vær konsekvent, men åpen og fleksibel. Det er en liten person som vokser og utvikler seg, det finnes ingen enkel oppskrift. Men vi kan forberede oss bittelitt ved å lese om barns utvikling og andre artikler o.l rundt tema.

"Ta livet som det faller seg, ta livet som det faller seg og lev!" den vise bjørnen Baloo

Men ta ikke oppdragelsen som den faller seg. Hold deg oppdatert og husk ditt voksne ansvar, og VÆR DEG SELV. Barn merker uektehet på hele kroppen...

Vær spontan i samspillet med barnet, men ha en gjennomtenkt grunnholdning i bånn.

Et godt tips for å opprettholde en god psykisk helse, og generelt holde hodet over vannet i "vellykketland", er:
- hver kveld før du legger deg så tenker du på tre ting som har gjort deg glad/fått deg til å smile den dagen

Det kan være hva som helst, stort og smått. Godt å samle tankene rundt noe positivt før man sovner. Er du midt i en tøff tid kan det virke vanskelig, men kanskje det er da enda viktigere?

God psykisk helse hos oss voksne er viktig å jobbe mot for barnas skyld.

Fra Barndommen varer i generasjoner av Kari Killén s. 120

"Også når det gjelder rus i svangerskapet, finnes det mer kunnskap enn det som har nådd praksisfeltet og befolkningen (Olofsson &Lindemann 2003), slik vi har vært inne på tidligere. Dette er også et tema som må settes på dagsordenen på svangerskapskurs, både ovenfor gravide og partnere, og som det bør bli naturlig å spørre og informere om i samtaler individuelt eller som par. Det er også kunnskaper som bør bli allemannseie. I disse datatider er det mulig. Det er ikke så lenge siden mange av oss fikk høre at et glass rødvin var sunt under graviditeten."

Man bygger faktisk et nytt menneske, et menneske som skal leve i mange år. Inne i magen dannes grunnmuren for hele dette livet.

Det aller første innlegget blir kort, men presist. Det sier hvor viktig det er å være gode voksne for de yngste barna. Det å ikke ta oppdragelse eller jobb med barn "som det kommer".

Mye av personligheten er lagt allerede før man er seks år.

0-1 år= den gylne fasen. Barnet lærer tillit eller mistillit. Ta vare på denne tiden, og husk at når du gir omsorg til ditt barn så er det alltid bra. Du duller aldri med et spedbarn, du hjelper det til å utvikle et grunnlag bygget på tillit. Barnet vil få en trygg tilknytning ved tilgjengelige og omsorgsfulle (nærmeste) omsorgspersoner. Utrygg tilknytning kan prege et menneske resten av livet.

Tid brukt med barn er aldri bortkastet, uansett.

Denne bloggen skal være et sted for refleksjon og selvutvikling.

Jeg har nå begynt ferden mot en mastergrad i spesialpedagogikk. Jeg har en bachelorgrad i førskolelære, som gjør at jeg kan fortsette videre på master i spesialpedagogikk ved å ta en påbygningsenhet på 60 studiepoeng i spesialpedagogikk. Jeg har nå snart gjennomført 30 av disse. Jeg har lært utrolig mye, og i løpet av dette semesteret har jeg hatt et stort ønske om å dele alt det spennende og, etter min mening, viktige jeg lærer gjennom forelesning og pensumbøker. Gjennom denne bloggen får jeg gjort det, med de som ønsker å høre...

Min drivkraft for å jobbe innenfor dette fagfeltet, med barn og ungdom, er at disse våre yngste fortjener og trenger gode voksne. Gode voksne som gir dem råd og veiledning. Gode voksne som er tilstede for dem. Gode voksne som støtter dem. Gode voksne som vil deres beste. Gode voksne som gir dem omsorg. Gode voksne hjemme og gode profesjonelle voksne. Jeg vil aldri slutte å jobbe for å bli en bedre voksen for de barna og unge jeg møter på min vei. Jeg håper at de som leser denne bloggen vil bli med meg på den veien, for barnas skyld.

I denne bloggen vil jeg dele mine refleksjoner, men også sitater fra all den spennende pensumlitteraturen jeg er innom gjennom dette fagfeltet. Jeg håper dere som leser dette vil få noe ut av å følge meg på veien mot master.

Jeg vil komme innom mange forskjellige temaer. Barns utvikling, psykisk helse, sosial kompetanse, vansker av forskjellige slag, forebyggende arbeid på flere arenaer og mer.